John Miles – Ian Gillan Band
Michael Urbaniak’s Fusion
Champion Jack Dupree – Action Reaction
Folque – Snadder Band

Konferansier – Ove Thue

1977 bød på nye muligheter med penger i kassa og større budsjett. Det måtte bare gå videre oppover med festivalen.

Et problem de to første årene var alt støvet på festivalplassen, og derfor ville arrangørene nå legge den til Gressbanen. Fotballbanen i Lystlunden i Horten.
Idrettsfolket fløy i flint, men da Trygve Bornø i Fotballforbundet påpekte at gresset på Ullevaal Stadion hadde tålt 9000 mennesker i elleve timer roa de seg. Det ble også lovet at de skulle saumfare gresset etter flaskekapsler, sneiper og annet som måtte ha havna der etter konserten, og det ble leid inn hele tredve vakter fra Falk. Formannskapet godkjente dermed flyttinga.

Budsjettet hadde kommet opp i 200 000, og for dette fikk de blant annet inn John Miles og Ian Gillan, sistnevnte kjent fra Deep Purple.
Janne Schaffer kom dette året også. Blues-legenden Champion Jack Dupree kom over fra USA, mens de lokale kreftene var representert av Snadder Band fra Horten og norske Folque. Dette året ble det 7000 betalende, og dermed et pent overskudd. Både Horten Jazzklubb og blues- og rockeklubben Blue Suede Boogie fikk sin andel av det. Dagen etter festivalen gikk lederen i idrettsutvalget over gresset, og det eneste han fant var 75 øre, som han skal ha putta i lomma.

Tomflaskeproblemet hadde byens unger tatt seg av underveis; det var en kjærkommen ekstrainntekt, og den gangen fikk man mye femøres godteri for noen flasker. En av ungene kunne til og med kjøpte seg ny sykkel for det han hadde samla inn.

Politiet hadde ingenting de ville klage på. I ettertid har det blitt sagt at de innimellom snudde seg vekk når noen røyka sigaretter med mer enn tobakk i.

Kontor med en ansatt

Fra boka om Hortensfestivalen -Alexander Svanberg:

Selv om Hortensfestivalens styre og stell forstatt besto av dugnadsånd, flertallsbestemmelser og relativt flatt lederskap var apparatet rundt blitt såpass stort at man så seg nødt til å ansette en person noen måneder i året. Nå var det ikke bare kompistjenestwr lenger,men store stjerner med feite kontrakter på bordet. Inn kom jusstudent Jan Westbye fra Horten (Sølvkrona), som det neste par årene ble Hortensfestivalens eneste ansatt.
-Siden jeg var den eneste av oss som ikke hadde en “sikkelig jobb” var jeg daglig ansvarlig for festivalkontoret før og etter festivalene, forklarer estbye.

Med eget festivalkontor, som de neste årene flyttes mellom Apotekergata, Bekkegata og Lilletorget, styrer Westbye med avtaler og møter, leveranser av materiell og utstyr, hotellbooking, innkvartering og transport. Festivalkontoret hadde også kveldsmøter der andre i forumet deltok i varierende grad. (de fire siste årene faste møter hver lørdag formiddag på vårenparten fram til festivalen.) Wictors notat)

-Disse lokalene ble oppholdssteder også for ikke-relatert festivaljobbing. I Bekkegata hadde vi til og med egen jukebox hvor #Sex & Drugs & Rock’n Roll” med Ian Dury hadde rekorden med flest tastetrykk. Kroneinnkastet hadde vi kobla om for å spille gratis, skriver Bertil Jøreng i boka “Vinylminner”

Med svimlende 200.000 kroner (vel 950.000 i 2019-penger)i bookingbudsjettet kunne storheter som John Miles og Champion Jack Dupree hentes inn til Horten.
Størst var nok likevel Ian Gillan, tidligere vokalist i legendariske Depp Purple. Særlig imponert var han imidlertid ikke av Horten.
_ Ian Gillan alene sørget for at festivalen ble forsinket med halvannen time, forteller Kevin Aall.
Selv husker jeg at det var dette året vi fikk raidere av hittil ukjent format. Ian Gillan hadde en raider som blant annet innholdt en A4-side med utførlig beskrivelse av en menge snitter. Kyndige snittemennesker ble hyret og fikk alle smørrebrødene på plass. Når bandet ankom dukket det opp en kontorrotte med en sjekkliste og gikk grundig igjennom hele oppdekkingen. Alt OK, da kan dere bare pakke det sammen igjen, vi spiser nemlig ikke snitter. WLF.

Ian Gilla krevde videre egne livvakter til å geleide ham fra garderoben til scenen. Den oppgaven tilfalt til slutt noen av rockeutta i den lokale rockeklubben”Blue Suede Boogie”, med Bjørn Nilsen i første rekke.

– “Ian Gillan var en kødd på alle måter, og jeg fikk den hælvetes jobben med å kjøre fyren til Oslo på natta,” forteller Bertil Jøreng.

Mer folkelig var nok rockemusiker John Miles. Hadde hadde året før hatt stor sukseesmed kjærlighetsballaden “Music”.
Sjøl hadde jeg ikke anledning til å få med meg John Miles på scenen. Derimot fikk vi med oss konserten hans fra hagen på Tekniker huset i Ollebakken. Der rigget vi til for live kveld med McDaniels. Et slags tribute-band til Bo Diddley hvis opprinnelige etternavn var Mc Daniels.

Bo Diddley spilte på Horten Gymnas 5. mars 1979

“Bo Diddley ble født Ellas Otha Bates 30. desember 1928 i McComb, Mississippi. Fødselsnavnet hans ble senere endret til Ellas McDaniel da han ble adoptert av morens fetter, Gussie McDaniel. Han tok seinere i bruk navnet Bo Diddley som profesjonell musiker. Horten Musikkforum arrangerte 2 år seinere, høsten 1979, en konsert med Bo Diddley i Gymnasaulaen i Horten.

Jens Gundersen forteller om 1977 plakaten:
“Festivalsjefene og jeg satt lenge og leita etter hvilken skrifttype og fonter her, og fant til slutt denne i Letraset.
Jeg fikk veldig frie tøyler på resten av plakaten, og tok dette rett fra fantasien. 
Jeg assosierte festivalen med en tanke om en “Ridderlig turnering” mellom bandene, og prøvde å lage noe som blandet sammen festival, middelalderen og riddere.” 

Fra og med 1977 blei det mer administrativt arbeid med å få på plass alle navn som skulle på plakaten. Navna blei som regel klare farlig nær festivaldato. Fra 1977 til 1981 blei  løsningen å designe plakaten først, deretter silketrykke line-up på ferdig offset-trykte plakater fra Bottolfsens trykkeri.
Alle navn måtte derfor legges inn i et hvitt felt midt på plakaten til palaktegner Jens Gundersens store fortvilelse. Og værre skulle det bli når sponsorer måtte med på stadig mindre tegneplass.
Jeg kan huske det blei brukt mye tid på å leite etter egnet skrift-type. Vi bladde i Letraset-katalogen som inneholdt en oversikt på tilgjengelige “gnuggiser”. Overføringsbokstaver som er egnet til å gnikke fast på blant annet en gjennomsiktig plast-folie.
Letraset-bokstaver er lystette og ypperlig egnet for direkte eksponering på silketrykk-rammer innsatt med en lysømfintlig film.  
Plakatene blei trykket manuelt på Serigrafi-atelieret i Storgata 5. I bakgården til slakter Gjerpe. Der blei også T-skjortene til årets festival trykket. 

Champion Jack Dupree Hortensfestivalen 1977

Blues-legenden Champion JackDupree var så spillesugen at han etter festivalen stilte på Teknikerhuset. Han skulle absolutt spille trommer sammen med oss i McDaniels.
Han helte innpå med pils hele dagen, også under konserten på festivalen, var supergira og ga seg ikke. Bursda’ hadde han også samme dag.
Kevin Aall forteller at vi i forkant hadde samla inn til penger til en presang håp om at han skulle ta et låter for oss. Men så slutta han faen ikke. Boogie Woogie til langt på natt.

McDaniels Band – Bo Didley fans med egen McDaniels-logo.

“HOOCHIE COOCHIE BAND
ble oppvarmingsbandet for Bo Diddley.”