Alt så lovende ut og alt gikk på skinner. Myndigheter og folk flest begynte å like det vi holdt på med. Og vi hadde fremdeles teft, hadde lært hvordan tingene skulle gjøres og fikk booka band som blei kjempestore i rekordtempo.
Da kom regnet.
Og enda mer regn, flere dager i strekk.
Og så kom denne mannen
Ian Dury blei kjørt opp på scenen til soundsjekk med en sekketralle. Han hadde beina i skinner og ikke full kontroll. Han ramla likeså godt utfor scenekanten og bøyde metallet såpass at han blei uståelig. Vi bøyde og bendte på’n så godt vi kunne, men vi klarte ikke å få retta det ut igjen såpass at han kunne stå helt av seg selv igjen.
Gode råd var dyre da vi skjønte at mannen måtte på verksted. Vi klarte ikke å få han inn i noen vanlig bil, da han heller ikke lot seg bøye, så vi la han på lasteplanet på en Pickup og kjørt ham til Tangen Sveiseverksted. Her stilte de opp, søndag som det var, og fikk retta ut mannen i en bøyebenk.
Fikk fraktet mannen stående på en sekketralle opp på scenen til stormende jubel hvorpå mannen drar opp en nødsignalfakkel og fyrer av.
Scenen blei fullstendig røyklagt og vi måtte ta et breik.
Dette var forresten noe av det vi frykta. Vi hadde nemlig opplevd det samme noen uker tidligere på Pink Pop.
Terje Næss og jeg reiste som representanter fra styret i styret i HMF til Pink Pop festivalen i Nederland den 8. juni 1981. Vi var invitert av jan Smeets, selveste “Mr. Pinkpop”.
Vi fikk også med oss Heidi vi plukket opp fra et sted langt ut mot havet på veien fra Amsterdam til Utrecht.
Ian Dury and the Blockheads var Headlinere på Pink Pop Festivalen det året. lenger nede på plakaten kunne du finne UB40 og U2. Bad Manners var der også og vi ville sjekke ut U2 som vi kunne få til Horten. Vi syntes imidlertid at det var noen skranglete pingle-greier og droppa dem. I ettertid har opptil flere forståsegpåere ment at det må jo være århundrets teistete bookingvalg ever.
Men…. jeg syntes fremdeles ikke noe om U2.
(Bortsett fra The Edge).
Dessuten var de jo nest nederst på pink Pop plakaten 1981.
Hortensfestivalen 1981 var over 2 dager, 28.og 29. juni.
Det var første året Hortensfestivalen dristet seg til å arrangere over 2 dager. Det blei booket mange artister. Ian Dury and the Blockheads, Specials, Toots and the Maytals, Bad Manners, delta cross band, Sneakers, Suzanne Fuhr Band, Pugh Rogerfeldt, Pelle parafins Bøljeband, Olav Stedje, Lava, The Aller Værste, Tåm Box, Oss, Gjennomslag, Hoochie Coochie Band, Sky High, Clink, Fønix Cafe, Flax, Broadway News og program for barn.
Og Jannicke – som jeg forteller mer om etterpå.
På Lørdag fosset regnet ned og det var jordingsfeil i strømtilførselen til festivalen. E-verket fant ut at feilen lå inne på Horten Verft et sted og at det måtte brukes noen tid på å finne ut av det. Den gangen betalte jo folk flest i porten, og når det ikke kom noen lyd så blei folk avventende. De snudde og ryktene gikk fort om at hele festivalen hadde klappet sammen. Fikk jo det hele opp å stå etterhvert, men skaden hadde skjedd og festivalen gikk dundrende underskudd. Jeg hadde sjøl vært med å kausjonert i banken sammen med noen andre hvilket betydde flere år med nedbetaling.
Søndag ettermiddag skjønte de fleste at dette gikk rett i dass og trykket med folk som skulle ha penger for ditten og datten blei stort. Til slutt måtte vi søke tilflukt under noen busker i parken sammen med økonomisjefen hvor vi hadde penger i plastbøtter med lokk. Det var måten det ble fraktet penger på rundt på festivalområdet. Mens sirkusfolk, artister og leverandører virra rundt og leita etter mannen med penga satt vi å telte under en busk og lurte fælt på hvordan dette skulle gjøres. Det var en helt ny situasjon for oss og særdeles vanskelig og ubehagelig. Skikkelig skummelt. Ikke å anbefale.
Vi fikk på ett eller annet vis ordnet opp i det meste, men noen måtte jo gi avkall på noe.
Vi var mange (10?) som måtte gå til banken og løse ut garantien vi hadde fått til festivalen.
Etter dette var det utenkelig å prøve igjen. Vi skyldte penger og betalte på gjeld. Navnet Hortensfestivalen var hellig og ingen kunne arrangere en Hortensfestival etter dette uten at alle tidligere involverte var enige i at navnet ble brukt.
Det gikk hele 11 år før noen prøvde seg igjen.
Noen ord om Pink Pop Festivalen
Pinkpop Festival er det eldste og lengstvarende årlige pop- og rockemusikkfestivalen i verden. Den ble grunnlagt av Jan Smeets i 1970 og holdes vanligvis på pinsehelgen i Landgraaf, Nederland. Festivalen har en daglig kapasitet på 60 000 mennesker og inkluderer opptredener på flere scener. Pinkpop har hatt over 700 musikkakter gjennom årene og har vært utsolgt flere ganger. Festivalen er kjent for sin mangfoldige musikkstil, inkludert rock, hip hop, elektronisk musikk og mer. Den har også vært vert for en rekke ikoniske artister og har blitt en viktig del av den nederlandske festivalkulturen.
Navnet Pinkpop har en todelt opprinnelse. Det første elementet, “Pink”, kommer fra det nederlandske ordet for pinse, Pinksteren, ettersom festivalen tradisjonelt ble holdt i pinsen.
Det andre elementet, “Pop”, refererer til populærmusikk. Senere har navnet fått en kreativ tolkning som kombi-nerer det engelske ordet “pink” (rosa) med det nederlandske ordet “pop”, som betyr dukke. Dette inspirerte til festivalens logo, som viser en dukke i rosa kjole.
Alle festivaler bør ha et “Line Up Poster”.
Som mangeårig Grafisk Designer mener jeg at et “Line Up Poster” -eller en Festival Plakat – er essensiell for en festival av flere grunner. Etter selv å ha samlet plakater fra mange festivaler (45 år på Roskilde Festival) ++ hadde jeg ikke hatt mye å peke på, eller snakke om, uten en visuell referanse til de forskjellige festivalene og årene. Plakatene er en uvurderelig stimulans for minnene og fakta om den enkelte festival. Og selvfølgelig den enkelte konsert. Uten plakatene hadde jeg vært lost.
Hortensjenta Girl in Red – Marie Ulven – skal også spille på PinkPop-festivalen i Nederland i slutten av juni 2025.
Det blei booket mange artister til
Hortensfestivalen 1981
Ian Dury and the Blockheads
Specials
Toots and the Maytals
Bad Manners
Delta Cross Band
Sneakers
Suzanne Fuhr Band
Pugh Rogerfeldt
Pelle parafins Bøljeband
Olav Stedje
Lava
The Aller Værste
Tåm Box
Oss
Gjennomslag
Hoochie Coochie Band
Sky High
Clink
Fønix Cafe
Flax
Broadway News
og program for barn.
Plakat- og Designreferanser 1981
Vi hadde også en avtale med Jannicke i 1981.
Gry Jannicke Jarlum, kjent som Jannicke, er en norsk artist som hadde sin storhetstid på begynnelsen av 1980-tallet.
Hennes debutalbum Min Stil fra 1981 inneholdt fengende norskspråklige rockelåter som «Svake Mennesker», som blei liggende på 1ste plass på VG-lista i 14 uker. Dette satte henne på kartet som en av Norges mest særegne artister.
Musikalsk sett forbindes hun primært med rock, men hennes stil var unik og blandet elementer fra flere sjangre, inkludert tungrock, ballader og reggae. Hennes stilblanding av Postpunk og tungrock, og det faktum at hun skulle spille på festivalen var inspirasjonskilden til designvalget 1981.
Hun var inspirasjonskilden til plakatdesigner Tore “Sprut” Johannesen. Jannicke-designet blei brukt på mange flater. På siden av scenen, på program-forsiden, på T-skjorter – flyers osv.
Det hele ble fullendt med Per Christensens famøse tur til Hamar. Se “Jannicke og kontrakten” nedenfor.
Mose & Kelly
Stanley Mouse og Alton Kelley var to fremtredende kunstnere som spilte en viktig rolle i den psykede- liske kunstbevegelsen i San Francisco på 1960-tallet.
De er mest kjent for sine ikoniske plakater for rocke-konserter, spesielt for band som Grateful Dead og Jefferson Airplane.
Jannicke og kontrakten
Vi hadde skrevet ferdig kontrakten til Jannicke og sendte Per Christensen til Hamar Festivalen, tror jeg det var, hvor hun skulle spille. Og spilte.
Da Per kom tilbake fra Hamar var jo vi veldig fornøyd med bookingen, men Per mente noe annet.
“Nei – hu sang som en hest og spelte gittar som en sjøsjuk hval, så jeg ville ikke ha noen signatur av den dama der, nei.”
Per Christensen
Jannicke blei jo hoppende gæern, men Per hadde bestemt seg og dro igjen. Det hører også med til historien at Per ikke hadde noe med bookingen å gjøre.
Bilder fra Pink Pop Festival 1981.
Ian Dury gjorde akkurat det samme på Pink Pop som i Horten. Han tente også der en brannfakkel og røykla hele sceneområdet i en tykk, rødorange røyk. Umulig å puste. Folk løpte i alle retninger som skremte høns. Musikanter. crew, teknikere, fotografer og groupies. Null security. Bare kaos. Skikkelig gøy.
Jeg løpte ned en lang trapp fra scenen og ned i en grop til ingenting. Der blei liggende nede i bånn sammen med gitaristen i bandet og hive etter luft. Hyggelig fyr forresten.
Han hadde med gitaren.
Jeg kan ikke huske hvorfor det skjedde, men av en eller annen grunn hadde festivalledelsen plassert meg på scenen sammen med Ian Dury and The Blockheads. Kommer kanskje av det at vi hadde en hyggelig prat med Bandet backstage før konserten – og etter.
Jeg tok en del sort/hvit bilder. Negativene digitaliserte min kone, Mette, for noen få år siden og har de blitt liggende til en passende anledning til å skrive ned min egen historie om Hortensfestivalen. Da passer jo et 50 års-jubileum bra.
Nedenfor kan du se hvordan festivaler var for 45 år siden.
På Pinkpop-festivalen i 1981, som ble holdt den 8. juni på Sportpark Burgemeester Damen i Geleen, Nederland, var det totalt 60.000 publikummere.
På scenen med
Ian Dury and The Blockheads
Skikkelig gøy at ei jente fra Horten skal spille her 45 år etter!
