Festivaleventyret

Av Cathrine Holt – Fra Borreminne 2025

I Borreminne 2009 skrev Tore Kristiansen en omfattende og flott artikkel om Hortensfestivalen. Men en bekjent av meg kom med en idé eller et tips om å få noen til å skrive en artikkel om hvordan det hele starta oghvem som sto bak. Noen ble kontaktet og det endte til slutt opp med at jegmøtte fire flotte karer på Pizzanini en tirsdagskveld. Praten gikk løst, men alle de fire var enige om at jeg måtte skrive artikkelen selv. Som sagt så gjort. De jeg treffer er Jon Petter Westerlund, Kevin Aall, Wictor Faanes og HelgePreus.

De var jo så unge den gangen de satt i gang, så det er ikke alt de husker ,og de er ikke helt enige heller rundt bordet. Men nå er vi jo en gang laget sånn, mange husker samme sak på forskjellige måter. Men vi skal nok klare å komme frem til noe som i alle fall er omtrent det som skjedde.

Forelsket og spilling fra lastebilplan
Jon Petter Westerlund som spilte i West Company, var først ute med en artig idé. Og grunnen til det, jo han var så innmari forelska. Og hva kan det ha med denne saken å gjøre tenker man kanskje da, men det starta altså med akkurat det. Han var forelska i ei jente som var russ i 1975 og ville jo gjerne gjøre inntrykk på jenta naturlig nok. Han fikk det for seg at de skulle få tak i en lastebil og spille på lasteplanet når russen skulle ha fest på Løvøya. Så nå var i alle fall ideen om å spille på lasteplan født, og det måtte jobbes med åsette planen ut i livet. Det var ikke så lenge til russefesten skulle finne sted,og de måtte vel kanskje søke noen? Eller måtte de det, diskusjonen gikk blant noen musikkelskere i Horten.

Men så ble det nei, de fikk ikke lov. Om det var grunneier Trond Schmidt, kommunen eller politiet som sa nei husker ingen av dem når vi snakker sammen. Men ideen om å spille på et lasteplan slapp ikke taket, selv om Jon Petter ikke fikk imponert den jenta på russefesten. Hva med å spille på
Bassenglokket, det måtte jo være en super plass for en konsert. Men da måtte de søke kommunen og i kommunen ble de redde. Tenk om det kom så mange folk at taket knakk, det skulle tatt seg ut – at folk datt ned i drikkevannet.
Det ble nei igjen. Men gutta ga seg jo ikke de, ideen var jo født og holdt seg sprell levende.

De fikk med seg noen andre musikkvenner og fant ut at de rett og slett måtte ha en forening, dette for å kunne søke om både det ene og det andre og for å bli tatt litt mer på alvor. De fant seg et navn, Horten Musikkforum, lagde vedtekter, hadde sånn cirka 20 medlemmer, og 27. mai 1975 ble foreningen dannet. Den store drømmen var å få Rolling Stones til Jesusbukta
på Løvøya, men de var tross alt bare en vennegjeng i 18 års-alderen, så det var kanskje litt for ambisiøse drømmer. De hadde uansett tenkt til å holdekonserter her og der, men dette var i en tid hvor festivaler var blitt en stor greie.
Så hvorfor ikke? «Jo, vi fant ut at vi likegodt skulle lage en festival», sier Jon Petter. De gikk i gang med å booke artister, det var nok for det meste Jon Petter som trodde han kjente så mange som gjorde det, men de mente Alf Robert
Tangen også hadde gode kontakter.
Da de endelig hadde funnet en del gode artister, måtte det lages plakater og billetter. De delte seg inn i plakatlag
og føyk rundt og hang dem opp der de kunne finne en plass. «Det var nok en litt naiv tid», skyter Helge inn. «Horten var jo
en liten by og vi kjente jo mange som vi kunne be om hjelp fra. Alle vi spurte hjalp oss med alt som skulle til, fra de minste til de største ting».