Hortensfestivalen og Roserock
– slik jeg (og noen fler) husker det.
Av Wictor Leonard Faanes
I 2008 kontaktet Knut Eirik Myhre meg , en musikknerd fra “byen”, som spurte om jeg ville skrive noen ord om Hortensfestivalen. Han hadde da etablert Musikkmagasinet Rockman året før og funnet ut at jeg fortsatt var engasjert i en festival som het Hortensfestivalen – en minifestival som begynte som Roserock i 1998.
Jeg skrev ned noen minner fra hvert av festivalårene fra 1975 til 1981. Skiveriene har i ettertid blitt mye brukt som referanse i forskjellige historiefortellinger om Hortensfestivalen. Veldig hyggelig det, men jeg har hele tiden tenkt at jeg ikke rakk jo ikke å fortelle alt.
I hvertfall slik jeg jeg husker det.
Og ikke minst, det handlet jo bare om storhetstiden fra 1975 til 1981. Hortenfestivalen 1992 er nærmest helt borte og det samme gjelder for perioden fra 1998 – 2010 med Roserock og igjen Hortensfestivalen.
Det vil jeg gjøre noe med.
Plakater, bilder og musikk
Jeg vil fortelle mer om hvorfor ting etterhvert ble som det ble, dustete og geniale valg, sære hendelser og ikke minst noe om det visuelle utrykket.
Som mangeårig Grafisk Designer mener jeg at mange festivaler i dag lider av mangel på visuell historie – noe vi var opptatt av at Hortensfestivalen skulle ha for ettertiden.
Boka om Hortensfestivalen av Alexander Svanbeg, som er tufta på Jens Gundersen sine årlige plakater, er et bra eksempel.
Og om musikk – grunnen til at jeg i det hele tatt ble med.
Hortens Bandmiljø fra tidlig 60-tall og hvordan valg og tilfeldigheter har ført til et liv i dette miljøet med mange band, flinke folk, gode minner og mange gode venner.
Første Visuelle Oppdrag
På bildet til høyre henger min første innsats for Hortensfestivalen.
Scene-banneret fra 1976. Konstruert og håndmalt med “Bred Grotesk Blokkskrift” som gjengitt i min Dekoratør skrift-lærebok av J. A. Arnesen og E. Sjøstedt fra 1965.
Tidligere det året fikk jeg besøk av en gira gjeng fra Horten Musikkforum som spurte om jeg ville bli med i klubbens styre. De hadde da tydeligvis funnet ut at det var ressurser i et atelier jeg hadde sammen med min kone Mette.
Et silketrykkeri ved navn Serigrafiatelieret. Det ble begynnelsen på en lang festivalreise. Mye musikk, mange mennesker og masse design.
Hortensfestivalen ble første gang ble arrangert i 1975. I 1981 tok det slutt for en periode, inntil en ny festival ble arrangert i 1992. I 1998 etablerte et knippe band i Horten Roserock, en liten, intim festival som i 2006 gikk tilbake til navnet Hortensfestivalen. Fram til 2010.
Den første runden med Hortensfestivalen fikk en legendarisk status, og ikke minst er det mange som minnes 1978 da selveste Bob Marley spilte i Horten. Han er langt fra den eneste internasjonale superstjerna som deltok i disse årene.
Bob Marley’s band, The Wailers, kom imidlertid tilbake på en gjenvisitt til Horten i 2004 – og holdt enda en legendarisk konsert på Roserock.
Jeg brant mange bål det året.
Storhetstida 1975-1981
Bakgrunnen for at Horten brått ble en viktig festivalby ligger helt tilbake i 1950-åra. Horten Jazzclub var en av de første jazzklubbene i Norge, og den ble kjent for å få tak de beste utøverne. I 1960-åra vokste det fram et aktivt bandmiljø i byen. Det gjorde det mange andre steder også, men Horten hadde en rekke scener hvor de kunne opptre så det var stadig nye konserter. Vestfoldmesterskapet for «poporkestre» ble også arrangert i Horten. Det sies at Jahn Teigen og hans band Enemies ikke turde stille opp der fordi konkurransen fra Hortensbandene var for hard. I 1971 starta Kalvøyafestivalen opp lenger inn langs Oslofjorden, og dette inspirerte musikkmiljøet i Horten til å sette i gang med en egen festival.
En direkte foranledning til at festivalen ble starta opp i 1975 var at det lokale bandet West Company ikke fikk lov til å spille for russen på Løvøya i 1975. De slo seg sammen med andre utøvere og starta opp Horten musikkforum i mai 1975, og begynte arbeidet med å få kommunens godkjenning for en festival. Etter seks ukers arbeid hadde de en arena i Lystlunden. De fleste som sto på scenen var lokale, som Hortensartistene Zonora, Jan Hagen, West Company og Bismer. Hades kom fra Sem, og Jahn Teigen og hans Popol Ace kom fra Tønsberg. Andre som stilte opp dette året var Ole Paus og Salt & Pepper Band. Dette første året var det en endagsfestival, drevet på dugnad og med en pølsebod som eneste servicetilbud. Det kom rundt 2000 betalende, som ga femten kroner for billetten – mot hele tjue kroner på Kalvøya på den tida. En av grunnen til at de klarte å arrangere det hele på så kort tid var at konsertarrangøren Rune Lem ble med i musikkforumet i Horten, og han hadde erfaring fra blant annet Chateau Neuf.
Ref. Borreminne 2009 – Tore Kristiansen

I 1960-åra vokste det fram et aktivt bandmiljø i byen. Det har alltid vært mye rock, pop, blues, R&B, pønk og annet i Horten opp gjennom årene. Og en haug med band.
For noen år siden satte Lokalavisa Gjengangeren sammen en bandliste fra 60-tallet og oppover. Lista er nå på over 1000 navn.
Og den oppdateres jevnlig. Du finner lista HER.
The Independent Rhythm & Blues Army
Blue Suede Boogie – Horten Blues Club.
I 1965 ble “The Independent Rhythm & Blues Army” startet som en plateklubb for obskur blues og soul. Dette var en reaksjon på alle de britiske coverbluesbanda som invaderte Norge, og klubben søkte kildene og importerte de amerikanske originalinnspillingene.
“Blue Suede Boogie” ble startet i mai 1975. Klubben hadde som formål å frakte bluesartister til Horten og Norge og var ansvarlig for celebre Hortensgjester som: Bo Diddley, Champion Jack Dupree, Louisiana Red, Peps Persson, Ruth Brown, osv.
“Horten Blues Club” ble stifta i 1993.

Foto: Steinar Vea
The Hangmen øvde på loftet hjemme i Selvikveien 22. Rett utafor rommet mitt. De spilte høyt.
Fattern var krigsseiler og døde tidlig. Muttern var sjuk og ofte på sykehus. Det betydde fritt fram for optimalt spetakkel, Armyfester og bandbesøk.
Tor Greni i Undertakers Circus forteller at når de kom til Horten første gang var det til en nærmest folketom by.
De kjørte inn på torvet og fant en kar som lå rett ut kanten av fontena med en tom flaske Brandy.
“Kjenner du en som heter Steinar Faanes”, spurte Tor.
“Det er meg!” var svaret.
Army’n hadde klubbkvelder på Teknikkeren, Lottehuset og på Spessoffen. I ettertid kjent som Lace. (“Spessoffen” er det navnet som i hovedsak ble brukt på tidligere “Special Offiseren” fra marinen i Horten.) Foruten Hangmen og Parents Pride spilte Undertakers Circus også på Spessoffen.

Armyens Medlemskort
Medlemskortet til Army med feilstavet “Rhythm”, noe de gremmer seg over den dag i dag.
Roald Matsen, som var ideholder til Armyn og skreiv ut medlemskorta, likte å gjøre “pek” mot folka rundt seg. I ettertid viser det seg nemlig at alle blei tildelt medlemsnummer 4.
Jon Petter – West Company-sjef
