CLAUDIA SCOTT


Claudia Scott er en av de mest betydningsfulle norske artister innenfor genrene roots og folk . Hun lager plater som beriker våre liv. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Gått på veggene, kanskje. Eller søkt forgjeves i horisonten etter hennes like. Hun har gjort seg bemerket internasjonalt både som soloartist og medlem av grupper som Clive Scott & The Skywegians og ikke minst Claudia/Big Hand/Casino. Hun er en verdensborger; født i Newcastle, oppvokst i Bergen og bodde lenge i Oslo, men siden tidlig på 90-tallet har Claudia hatt sin base i Nashville. Derfra har hun staket ut sin egen solokarriere, som så langt har resultert i tre overbevisende album. Nå er tiden kommet til å oppsummere soloproduksjonen så langt. Claudia Scott var på turné før hun var tenåring. Snautt ti år gammel ble hun invitert med i faren, Clive Scotts band på tampen av 60-tallet,
og reiste rundt med dem i både Norge og Storbritannia. Elleve år gammel debuterte hun på plate, på albumet ”Best Of Country & Western” (innspilt i England), hvor hun imponerte med en selvsikker versjon av ”Jackson”. Selv countrylegenden Loretta Lynn lot seg begeistre. ”She was great!” sa Lynn om Claudia. Enda flere lot seg begeistre av gruppens neste LP; ”End Of October” fra 1971.
Claudia deltok også som korjente på flere plater, men på tampen av 70-tallet forlot hun musikken for å utdanne seg til sykepleier.
Tidlig på 80-tallet ble Claudia kjent med Casino Steel, som etterhvert klarte å lokke henne tilbake til artistlivet. Sammen med Ottar”Big Hand” Johansen startet de trioen Claudia/Big Hand/Casino i 1983.
Trioen laget tre album og mottok Spellemannprisen for det ene, før de skilte lag i 1986 . Claudia og Casino slo seg deretter sammen med amerikanske Carlene Carter (datter til June Carter Cash) og britiske John Payne i prosjektet CCCP. Men det ble bare et album med kvartetten. Claudia og Casino fortsatte samarbeidet, og utga albumet “Scott & Steel” i 1988, og flyttet deretter til Los Angeles.

Og det er egentlig her historien vår begynner.

På 90-tallet laget Claudia Scott tre album som alle oppnådde panegyriske omtaler og pene salgstall. Også utenlandske anmeldere viste sin begeistring. Fullt fortjent, må vite.

”Flowers & Thorns” (1992) var hennes frigjøring og samtidig manifestasjon av at hun endelig var en selvstendig artist. Albumet avstedkom favoritten ”Heard You On My Radio” og ble nominert til Spellemannprisen. ”Emanuel’s Secret” (1997) viste nye sider ved Claudia Scott, med svært personlige tekster som rørte innom alt fra bestemoren (klassikeren ”The Belle Of Singapore”) til maleren Emanuel Vigeland (tittelkuttet). På dette albumet klarte Claudia for alvor å stake ut en særegen stil, der stemning var like viktig som tekst, melodi og arrangement. Produsent Erik Honoré var svært viktig i denne prosessen, noe også anmelderne bet seg merke i. Top 40 Skandinavia sammenlignet Claudia med storheter som Joni Mitchell, Suzanne Vega, Stina Nordenstam, PJ Harvey og Emmylou Harris.
Superlativene fortsatte å hagle for ”Soul On Soul” (1999) som ble innspilt i New Orleans. Claudia valgte denne gangen å co-produsere sammen med Honoré. Albumet inneholdt bl.a. singlen ”Unconditionally”, samt Claudias hyllest til den avdøde britiske artisten Nick Drake i form av en tolkning av hans udødelige komposisjon ”Northern Sky”. “Soul on Soul” ble nominert til både Spellemanpris og “Unconditionally” til Edvard prisen i TONO. Desember 1999 flyttet Claudia til Nashville, Tn. i USA hvor hun har bemerket seg som artist og låtskriver på album til bl.a David Olney, Kieran Kane og Kevin Welch. Hvilket bringer oss frem til 2005 og denne samleplaten. Hun ba venner og familie plukke ut sine favoritter fra 90-tallet og resultatet ble det beste av Claudia Scotts soloproduksjon – så langt – pluss noen ekstra godbiter i form av tre helt nye låter. For dette er ikke på noen måte en avslutning, men starten på et nytt kapittel i denne spennende artistens karriere. Samlingen viser at Claudia Scott i aller høyeste grad er en modig artist som tør å stake ut sin egen kurs og satse på en egen, høyst personlig og særegen stil. Som jeg sa innledningvis; Singlen som er valgt fra albumet er et godt eksempel: "Brink Of Breakthrough" starter med en lekende intro, og fortsetter med en forlokkende melodi i et organisk arrangement. Det høres ut som om Emmylou Harris har vært på stevnemøte med Beatles, og begge parter er blitt sjarmert i senk. Med "Brink Of Breakthrough" har Claudia Scott skapt noe som gjør at vi som lyttere klarer å fornemme akkurat den følelsen.

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Velsigne deg, Claudia
Scott.

Bård Ose, september 2005

Claudia Scott website